Laaangtur over atlanteren

Det ble en lang tur over havet. Lite vind i starten førte til lite fart på sjarken. Frustrerende og det ble mye motor. Vi kunne gå et helt døgn i bare 3-4 knop med paraseilet. Ikke enkelt da. Tilslutt måtte vi bare gå mot Cap Verde for å få mere disel.

Til slutt måtte vi bare gå mot Cap Verde for å få mere disel. Vi var ikke kommet 1/3 av turen og vi hadde brukt halve diselbeholdningen. Men det ble litt dramatisk, like før Cap Verde fikk vi vinden rett i mot og hadde rundt 25 knop. Vi bestemte oss for å slå å gå bak en av øyene å vente til det ble lyst og mindre vind. Det var en kraftig vindtunell mellom øyene. Men da hadde vi ikke sikra bommen godt nok med preventer og den kom susende over på andre siden da vi skifta kurs. Helt mørkt om natta og skipperen beregna retninga feil og for sent. Bomløftet var for stramt og det resulterte i at bomnokken brakk og storseilet kilte seg. Det ble dramatisk og alle mann på dekk og sikre en løpsk bom. Vi fikk kontroll over situasjonen og fikk lagt oss i ro bak en øy mens vi venta på lyset. Så gikk vi inn til havn for å prøve å få reparet skaden. Det ordna seg  utrolig nok i løpet av 36 timer. Vi var helt sikker på at løpet var kjørt og at vi måtte bli der i ukesvis.
Etter at vi kom oss ut av havn fikk vi mer stabil vind og kunne seile med paraseil eller spridde seil. Da gikk det bedre og selv om vi var litt langt nord, klarte vi å holde en nogenlunde grei kurs mot St. Lucia. Men vi måtte ty til motor nå å da og hadde perioder med litt lite vind. To netter hadde vi byger med mye vind, opp i 38 knop, men det gikk greit selv om det avogtil var mye sjø og rotete sjø. Fantasisk å komme i havn i St.Lucia. Selv om vi var siste norske båt i havn fikk vi en utrolig velkomst! Kl var bare 07 om morgenen men det var som om hele den norske flåte var stått opp og tok i mot oss. (Se link) Vi var glade for å kjenne fast grunn under føttende. Vi ble nr 19 i vår klasse og det er ikke så mye å skrive hjem om, men vi var stolte av å ha kryssa et stort hav. Synd at bommen ble skada, vi tapte endel på det og hadde nok vært høyere på lista uten uhellet, men sånn er det når man seiler langt, alt kan skje. Nå er vi endelig her i Karibia; nå starter det gode avslappende liv. I morgen seiler vi sydover, med oss er Kristin, Sten Yngve, Thea og Milla. De skal feire jul sammen med oss sammen med de andre langturseilerne på Bequia. Det blir idyll, hvis vi ikke regner bort da…