Turen starta med lite vind, vi skulle 520 nautiske og var avhengig av god bør. I stede ble det motorkjøring mye av det første døgnet. Dag 2 ble mye bedre og vi kunne få heist Paraseilet. Det hadde vi oppe helt til det ble mørkt.

Da var det tilbake til motorseiling igjen. Utpå natta kom vi inn i en lokal vindøkning og plutselig var det 13-14 ms. Vår autopilot «Edel» kobla ut og vi måtte håndstyre mens vi fikk revet ned og omstarta «Edel». Så gikk det bedre selv om det ble mye sjø. Lite søvn på alle da vi måtte gå to på hver vakt á 3 timer. Det ble bedre ut på morgenen og vi fant ut at vi skulle få opp Paraseilet igjen… Ikke særlig lurt da det egentlig var for mye vind. Så feil på vindmåleren. Og trodde det var 7 ms, egentlig var det opp i 11. Da halve seilet var heist opp skjønte vi at det var for mye. Ulf startet å reve, men mista revelina og hele seilet gikk ut og revelina surret seg fast i de andre tauene. En situasjon hvor vi har lite kontroll. Wenche fikk av autpiloten og tok over roret, men da var det for sent. Vi brocha først til babord og så til styrbord. Hele mannskapet klamret seg fast der det var noe å holde seg i. Rolf ble vekket nede i lugaren ved at han lå på veggen. Alle mann på dekk og til slutt fikk vi sluppet ut skjøtene slik at krafta gikk ut av seilet. Andreas fikk tak i deler av revelina igjen og klarte å trekke inn seilet. Motoren var igang for å holde retning i bølgene, men skjøtene hang i vannet. Selvsagt måtte det gå galt. En ulykke kommer skjelden alene. Styrbord skjøte gikk i propellen. Heldigvis gikk propellen fremover, men i revers kvelte vi motoren. Vi fikk starta opp igjen og konstaterte at vi kom frem.
 Da var det bare å la motoren få lov å gå mens vi fikk pakket ned seilet. (Ulf ville klistre en lapp på det med følgende på skrift; «Må ikke åpnes før juleaften») Siste ett og et halvt døgn gikk for motor, med tau hengende ett eller annet sted under båten. Vi hadde nemlig den andre delen av tauet, som satt bom fast. Vi fulgte nøye med på turtall, oljetrykk og temperatur. Det var 3-4 grader høyerer temp i maskinrommet, men det var stabilt. Trøtt og sliten kom vi i havn om natta i 3-4 tia. Der stor Trond fra Occasione og hjalp oss til land. Vi var usikker på om reversen ville virke, men fikk testet det innefor moloen. Heldigvis fungerte det og vi kunne legge til kai. Dagen etter ble det fiksing av rotet med seilet og tauet ble fjerna fra propellen. Resten av dagen ble brukt til avslapping på stranda på denne vakre øya langt ute i havet…